Article on other languages:
- Dieselenjin
- محرك_ديزل
- Motor_dièsel
- Vznětový_motor
- Dieselmotor
- Dieselmotor
- Diesel_engine
- Dizelmotoro
- Motor_diésel
- Dieselmoottori
- Moteur_Diesel
- Motor_diésel
- מנוע_דיזל
- Dizelski_motor
- Dízelmotor
- Mesin_diesel
- Díselvél
- Motore_Diesel
- ディーゼルエンジン
- 디젤_엔진
- Dieselmotor
- Silnik_o_zapłonie_samoczynnym
- Motor_a_diesel
- Motor_diesel
- Дизельный_двигатель
- Dieselový_motor
- Dizel
- Dieselmotor
- เครื่องยนต์ดีเซล
- Dizel_motor
- Дизельний_двигун
- Động_cơ_Diesel
- 柴油引擎
 |
del.icio.us |
 |
Digg |
 |
Furl |
 |
|
 |
Rojo |
| Add to OnlyWire |
En dieselmotor er en intern forbrennningsmotor som ble konstruert av den tyske ingeniøren og oppfinneren Rudolf Diesel (1858–1913) i 1897.
Moderne dieselmotorer har kompresjonsforhold på mellom 15:1 og 25:1[trenger referanse], og de er ofte turboladet for å øke vekt-effekt-forholdet. En bensinmotor har normalt ikke høyere kompresjonsforhold enn 10:1. Høyere kompresjon betyr bedre virkningsgrad, som fører til at dieselmotorer har et generelt lavere brennstoff-forbruk enn bensinmotoren, selv om Otto-prosessen i teorien har høyere virkningsgrad.
Dieselmotoren kan, som bensinmotoren, operere både etter to- og firetaktsprinsippet, men totakts dieselmotorer er kun vanlig i store marine motorer (krysshodemotor), lokomotiver, eller i spesielle motorvarianter.
I desember 2005 ble det for første gang i Norge registrert flere nye personbiler med dieselmotor enn med bensinmotor. I 2006 var 48,3% av de nyregistrerte personbilene i Norge utstyrt med dieselmotor.
Virkemåte
Prinsippet bak en dieselmotor ligner prinsippet bak en vanlig bensinmotor.
- I alle bensinmotorer blir det i innsugningstakten sluppet inn en blanding av drivstoff og luft i sylinderen. Blandingen blir komprimert, og antennes deretter av en tennplugg.
- I en dieselmotor blir det derimot bare suget/sluppet inn luft i sylinderen. Luften blir komprimert, og der en tennplugg skulle tent, blir det i stedet sprøytet inn drivstoff gjennom en dyse. Da diesel selvantenner ved høye tempraturer, vil den antennes spontant ved innsprøytning i den varme sylinderen.
Merk at en dieselmotor verken har forgasser eller gasspjeld slik som en bensinmotor har. Turtallet blir isteden regulert av mengden drivstoff som sprøytes direkte(eller via forkammer)inn i sylindrene og gasspedalen er koblet til en mekanisk høytrykkspumpe via en wire. På grunn av dette har ikke en dieselmotor noe brukbart undertrykk i innsugsmanifolden, og det er derfor dieselmotorer gjerne har egen undertrykkpumpe til drift av servoassisterte bremser osv.
Nyere dieselmotorer har elektronisk styring av dieselpumpen og andre systemer med elektrisk styring av dysene(injektorer).
Under normal gange øker temperaturen i sylinderene til mellom 700 og 900 °C ved komprimering av luften. Ved start når motorblokka er kald, brukes gjerne glødeplugger til å varme opp sylinderene før motoren startes for å sikre antenning av drivstoffet. Merk også at i motsetning til bensinmotorer, kan en tradisjonell dieselmotor med mekanisk dieselpumpe, gå uten spenning på batteri og dynamo etter at den først er startet.
Se også
Eksterne lenker
 |
Commons: Diesel engines – bilder, video eller lyd |