|
Article on other languages:
|
Fjord er i internasjonalt fagspråk (geologi, geografi) forklart som ei dyp, smal og langstrakt hav- eller innsjørenne med bratt land på tre kanter. Åpningen ut mot havet kalles for fjordens munning og er ofte grunn. Fjordens innerste del kalles fjordbunnen. Er havrenna bredere enn den er lang, er det en bukt eller en vik. Den folkelige språkbruken var ikke så presis. Vi har derfor fjorder som ikke heter det og «ikke-fjorder» som blir kalt det.
Fjordens geologiske opprinnelseFjordens karakteristiske morfologi har blitt dannet gjennom avsmeltningen fra isbretunger som har ligget i direkte kontakt med større vann, ofte havet. I takt med at isen smeltet, ble det avsatt sedimenter foran iskanten og den typiske fjordterskelen ble dannet. På grunn av fjordens morfologi og vannets saltvannsinnhold kan mange dyr som egentlig lever på dypere vann, klare å leve i den grunnere fjorden. En fjord er således et undersjøisk dalføre. Typisk for denne landskapsformen er at den har et U-formet tverrsnitt. Dette skyldes at fjorden en gang i tiden ble gravd ut av en brearm fra en isbre under siste eller tidligere istider. Foran brearmen ble det avsatt en endemorene av grus og sand som dannet en undersjøisk barriere, gjerne kalt «fjordterskler» eller «ra». Denne grunne terskelen i fjordmunningen gjør at fjordene er roligere enn det åpne havet, og fjordene er dermed ofte naturlige havner. Ulempen med fjordterskelen er den hindrer utskiftningen av vann, noe som gjør at for eksempel forurensning ofte blir værende i fjorden i lang tid. Det er derfor viktig at kloakk og annen forurensning ikke slippes ut fjorder. Sidefjorder og fjorder med ekstra trangt og grunt innløp (poller) er ekstra sårbare og kan få bunnvannsforgiftning selv uten menneskelig påvirkning. De lengste fjorder i verden er:
Fjord - etymologiFjord er et av de få norske ord som er blitt internasjonale, spesielt i engelsk hvor det benyttes direkte. Det skotsk engelske ordet firth er et også lånord fra norsk. Fjord kommer fra det norrøne fjǫrðr som kan bli trukket tilbake til det prehistoriske indoeuropeiske ordet *prtús, avledet av *por- eller *per, det vil si «gå», «passere» eller «å sette over på den andre siden». Fjord i grunnbetydningen «der man ferder over» har da samme opprinnelse med ordet «ferd» (reise), engelske fare. Verbet fare og substantivet ferje, engelske ferry, er av samme opprinnelse. Det indoeuropeiske *por- har gitt det greske poros. Det latinske ordet portus for havn er også beslektet og har gått inn i det tyske ordet Furt og det engelske ordet ford som betyr vadested, ord som gjenfinnes i både Frankfurt og i Oxford, som direkte oversatt til norsk blir Øksnevad, gresk Bosporos - okse-vadestedet. Fjord er felles i de skandinaviske språkene norsk, dansk og svensk. På islandsk og færøysk er fjord fjörður, tilsvarende det opprinnelige norrøne begrepet. På svensk finnes også i tillegg det mer dialektpregete ordet fjärd som er etymologiske det samme ordet. Fjärd benyttes hovedsakelig i navn om vannrenner rundt Østersjøen mens fjord benyttes om vannrenner rundt Nordsjøen. Svenskene skiller altså de to ordene i henhold til både vannrennens karakter og plassering grunnet gamle navnkonvensjoner. I Finland finnes det ikke fjorder, men det finske ordet som benyttes er vuono og det er ikke avledet fra det norrøne fjörðr. Til tross for at fjord har gått inn i internasjonal terminologi er det likevel ikke universalt. Mange fjorder blir på engelsk kalt for «canals», «inlets» og «sounds», eksempelvis Hood Canal, Burrard Inlet og Puget Sound. På norsk er en kanal kun en kunstig gravrenne med vann i og brukes aldri som synonymt med fjord, slik som Sootkanalen, Göta kanal og Panamakanalen. Falske fjorderDet kan oppstå forvirring fordi det er ulik bruk av ordet mellom engelsk og skandinaviske språk, og fordi flere navn som har fjord-leddet i seg ikke er ekte fjorder. En smal innsjødel som munner ut i en større innsjø har også gjerne fått navnet fjord — som Furnesfjorden i innsjøen Mjøsa. En del lange, fjordliknende innsjøer, særlig på Østlandet i Norge, blir også kalt for fjorder. Tyrifjorden og Randsfjorden er eksempler på dette. Navngivingen kan henge sammen med at de ble brukte til ferdsel på samme måte som fjorder i havet. Ordet fjord har som nevnt sammenheng med verbet «å fare» og substantivet «ferd». De fleste ekte fjorder i verden finnes langs kysten av Norge, Skottland, Island, Grønland og det østlige Canada omkring Nord-Atlanteren; langs kysten av British Columbia (Vest-Canada) og Alaska (USA) langs det nordøstlige Stillehavet; langs kysten av Chile ved det sørøstlige Stillehavet og langs det sørvestlige New Zealand. Avvik og rariteter:
En del vannrenner som er fjorder i skandinaviske språk er ikke betraktet som fjorder på engelsk språkbruk, og det finnes en del fjorder i engelsk språk som skandinaver ikke vil betrakte som fjorder:
Velkjente fjorderLangs Nordatlanteren:Norge
SkottlandIslandGrønland
Østkysten av CanadaLangs det nordlige Stillehavet:British Columbia (Canada)Alaska (USA)Langs det sørlige Stillehavet:ChileNew ZealandFjorder i kultur og historie
Se også
Litteratur
Eksterne lenker
Article keywords: norway fjord, norwegian fjord horse, norwegian fjord, norwegian fjord cruise, geiranger fjord, norway fjord cruise, saguenay fjord, college fjord, alaska college fjord glacier, |
This article is from Wikipedia. All text is available under the terms of the GNU Free Documentation License.