Helikopter

Article on other languages:

del.icio.us del.icio.us
Digg Digg
Furl Furl
Reddit Reddit
Rojo Rojo
Add to OnlyWire
Bell-helikopter

Et helikopter (av gresk helix, spiral, og pteron, vinge) er et motordrevet luftfartøy som er tyngre enn luft, og defineres som luftfartøy med roterende vinger benevnt rotor. I tillegg til hovedrotoren brukes en halerotor for å motvirke helikopterets rotasjon i motsatt retning av hovedrotoren, på grunn av motorens vridende kraft på rotoren, i henhold til Newtons tredje lov.

Det første vellykkede helikopteret var tyske Focke-Wulf Fw 61, som fløy for første gang 26. juni 1936.

Innhold

Design

Det klassiske designet med den store vannrette hovedrotoren og den lille loddrette halerotoren ble patentert av Igor Sikorsky i 1931. (Se Sikorsky Aircraft Corporation)
Andre design: to motsatt dreiende hovedrotorer, på enten hver sin akse eller på en felles akse. Det russiske kamphelikopteret Kamov Ka-50 er et eksempel på sistnevnte.

Designet med halerotor kan unngås på tre måter:

  • Ved å plassere to store hovedrotorer i hver sin ende av helikopteret. Eks: Chinook
  • Ved å plassere to hovedrotorer og montere dem på samme hovedaksel, men la dem rotere i hver sin retning (som en del større russiske helikoptre og forøvrig også den modellen Leonardo da Vinci konstruerte). Dette krever noe større stabilisatorer.
  • Ved å beholde halebommen og konstruere denne som et rør som det blåses luft ut av. Røret har et spjeld til siden, hvor man blåser ut luft som gir en kraft som tilsvarer en halerotor. Dette prinsippet kalles NOTAR, og er en forkortelse for NO TAil Rotor.

Manøvrering

Bladene på en hovedrotor sitter fast på et rotorhode, som består av avansert mekanikk. I tillegg til å overføre motorens kraft til rotoren sørger rotorhodet for at pilotens to styrepinner, «stikka» og «collective pitch» får rotorbladene til å endre løfteevne. Når bladet dreies litt rundt sin lengdeakse endres bladprofilens vinkel og dermed også bladets løfteevne. Hvis alle bladenes løfteevne økes like mye ved å heve «collective pitch» vil helikopteret stige. Det er også mulig å få bladene til å bære forskjellig etter om de peker framover, bakover eller til siden. Hvis bladene bærer mer når de peker bakover, vil det planet rotoren roterer i ikke være vannrett men helle svakt til siden og dermed trekke helikopteret både til siden og opp. På lignende måte kan et helikopter bakke og fly fremover. Når rotorbladene har størst angrepsvinkel rett bakover vil bladets ende settes i fart oppover slik at rotoren vil stille seg på skrå mot den ene siden. Dersom rotasjonsretningen på rotoren er med klokka løftes rotoren på venstre side.

Cockpiten i et Alouette-III-01 helikopter.

Dette styres fra cockpiten ved hjelp av:

  • To pedaler, som endrer pitch, angrepsvinkelen, på bladene på halerotoren, som dermed påvirker helikopterets vridning rundt vertikalaksen.
  • En styrepinne, (nesten som på et normalt fly) kalt cyclic bestemmer i hvilken retning helikopteret skal fly. Ved at pitchen på de ulike rotorbladene varieres ulikt kan helikopteret tippes i en bestemt retning.
  • En styrestang, kalt collective som styrer den samlede pitchen på hovedrotoren og dermed løftekfraften.

Kombinasjonen av de to ulike spakene bestemmer derved retning og hastighet. Det vil, som beskrevet ovenfor, si at løftekraften ved tipping gir fremdriftshastighet, retningsendring eller hastighetsreduksjon.

Ved bortfall av motorkraft kan helikopteret gjøre en nødlanding som kan sammenlignes med glidelanding for seilfly eller motorfly. Collective håndtaket må føres fort nedover før rotasjonen reduseres etter motorsvikten, slik at helikopterets fart nedover kan omsettes i større fart på rotoren, slik at bevegelsesenergien i rotoren kan benyttes til løft for å gi en rimelig myk landing. Dette kalles autorotasjon.

Bruk av helikopter

Tilgjengelighet
Foto: Snorre E Johnsen

Oppfinnelsen av helikopteret har betydd veldig mye for spesielt redningstjenestene, politiet og brannvesenet. Militæret bruker også helikoptre i stor grad.

For redningstjenesten har helikopteret betydd mulighet til å komme til unnsetning lettere og fortere, og det er svært viktig i medisinske nødtilfeller hvor minutter ofte kan bety forskjellen på liv og død. Også i tilfeller hvor man ikke vet helt hvor den skadede er, som for eksempel ved havari til sjøs, skader og sykdom til fjells som fjellklatringsulykker, syketransport fra vanskelig tilgjengelige steder og for å finne savnede personer, har helikopteret ofte vist seg å være verdifullt.

Norge bruker helikopter til transport av personell til norsk sokkel. Helikopter benyttes også innen bygg og anlegg. På plasser der hvor fremkommelighet hindrer transport av personell og utstyr, er helikopter et billig alternativ både for miljø og utbygger. Eksempler på denne typen anleggsvirksomhet er mobiltelefonantenner, kraftlinjer og hyttebygging.

Brannvesenet benytter helikoptre til å slukke skogbranner. Det brukes helikoptre med store vanntanker på siden, som kan åpnes over brannen. Tankene fylles ved at helikopteret senker seg ned mot et vann og fyller tankene. Nyere teknologi i Japan har bidratt til utvikling av en helikoptertype for bekjemping av branner høyt oppe i skyskrapere. Helikopteret (Sea King) er utstyrt med en stor vanntank og to vannkanoner som kan styres fra cockpiten. På den måten kan mannskapet drive effektivt brannslukkingsarbeide også i flere hundre meters høyde.

Historie

Leonardo da Vinci konstruerte i år 1500 et upraktisk, men i prinsippet korrekt, helikopter.

Se også

Eksterne lenker

Commons Commons: Category:Helicopters – bilder, video eller lyd

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Helikopter»

This article is from Wikipedia. All text is available under the terms of the GNU Free Documentation License.