Article on other languages:
- Melkweg
- درب_التبانة
- Carrera_de_San_Chaime
- Camín_de_Santiago
- Süd_Yolu
- Mliječni_put
- Млечен_път
- Via_Làctia
- Хуркайăк_çулĕ
- Galaxie_Mléčná_dráha
- Mælkevejen
- Milchstraße
- Linnutee
- Γαλαξίας
- Milky_Way
- Vía_Láctea
- Lakta_vojo
- Esne_Bidea
- کهکشان_راه_شیری
- Voie_lactée
- Bealach_na_Bó_Finne
- Raad_Mooar_Ree_Gorree
- Vía_Láctea
- 우리_은하
- Mliječni_put
- Lakto-voyo
- Bima_Sakti
- Vetrarbrautin
- Via_Lattea
- שביל_החלב
- Bima_Sakti
- Milky_Way
- Via_lactea
- Piena_Ceļš
- Mëllechstrooss
- Paukščių_Takas
- Mèlkweeg
- Tejútrendszer
- Млечен_пат
- आकाशगंगा
- Bima_Sakti
- Melkweg_(sterrenstelsel)
- आकाशगङ्गा
- 銀河系
- Mjølkevegen
- C'mîns_d'Saint_Jacques
- Via_Lactèa
- Droga_Mleczna
- Via_Láctea
- Calea_Lactee
- Qullqaquyllur
- Млечный_Путь
- Jolu_di_San_Jàbbucu
- Milky_Way
- کيرائين_واٽ_ڪهڪشان
- Mliečna_dráha
- Rimska_cesta_(galaksija)
- Млечни_пут
- Bima_Sakti
- Linnunrata
- Vintergatan
- పాలపుంత
- ทางช้างเผือก
- Ngân_Hà
- Samanyolu
- Чумацький_Шлях
- Voye_Sint-Djåke
- 银河系
 |
del.icio.us |
 |
Digg |
 |
Furl |
 |
|
 |
Rojo |
| Add to OnlyWire |
- «Melkeveien» har flere betydninger.
Melkeveien er en spiralgalakse med 100-200 milliarder stjerner (anslagene varierer). Solen befinner seg 28 000 lysår fra sentrum, ute i en av spiralarmene kalt Orion-armen. Vi har en spiralarm utenfor oss og minst en innenfor. Galaksens diameter anslås til 80 000–100 000 lysår. I midten av Melkeveisystemet er det et kuleformet område med spesielt høy stjernetetthet. Denne kulen har en diameter på 30 000 lysår. Området hvor spiralarmene finnes kalles skiven. Denne har radius 40 000–50 000 lysår, men er bare 3000 lysår tykk. Man regner med at Melkeveien sett utenfra likner mye på Andromedagalaksen. Rundt hele Melkeveisystemet finnes en kuleformet halo som er ca. 400 000 lysår i diameter. Her finnes ca. 90 % av Melkeveiens masse, såkalt mørk materie. Det er mye diskutert hva denne mørke materien består i, men relativt lite av det er i form av gass og partikler.
De fleste stjernefødsler skjer i skiven, fra 12 000 lysår fra kjernen og ut til Solens bane. Stjernene i den kuleformede kjernen er generelt mye eldre enn stjernene i skiven. Helt inne i sentrum av Melkeveisystemet har man funnet et sort hull med flere millioner solmasser (nøyaktige tall finnes ikke). Sentrumet er en kraftig radiokilde, noe som trolig skyldes det sorte hullet.
Det som i dagligtalen kalles Melkeveien, er en annen spiralarm enn den vi selv bor i. På grunn av avstanden ser den ut som et tåkete bånd, men i teleskop ser man at den består av flere millioner stjerner. Det er planen at romsonden Gaia skal sendes opp av ESA i 2011 for å kartlegge Melkeveien
Sett i forhold til andre galakser, er Melkeveien middels stor. De Magellanske skyer er to små galakser som regnes som ledsagere til Melkeveisystemet.
Opphavet til navnet Melkeveien
Navnet er svært gammelt, og kommer opprinnelig fra det greske navnet "Galaxies Kuklos" - "Sirkelen av melk": I følge gresk mytologi ble Herakles som spedbarn plassert ved Heras bryst uten hennes vitende. Da gudinnen oppdaget dette fjernet hun straks den diende ungen, og hennes brystmelk sprutet ut over himmelen. Romerne endret dette til "Via Lactea" - melkeveien.
Melkeveisystemet
- Type: Sb (spiralgalakse)
- Synlig masse: 200 milliarder solmasser
- Diameter: 100000 lysår
- Absolutt størrelsesklasse: -21
