|
Article on other languages:
|
Ducati 749 sportssykkel
En motorsykkel er et kjøretøy med to hjul, drevet av en forbrenningsmotor eller en elektrisk motor. Motorsykler fins i mange ulike varianter for å passe til ulike bruksområder. I mange deler av verden er motorsykler blant de billigste og mest utbredte transportmidlene.
HistorieDen første motorsykkelen ble laget i 1885 av de tyske oppfinnerene Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach i byen Stuttgart. Den var en sykkel med petroleumsdrevet motor, og fikk navnet Reitwagen (fritt oversatt: "ridebil"). Den første kommersielle motorsykkelen var Hildebrand & Wolfmüller i 1894, med en tosylindret firetaktsmotor på 1488 cm³. Hildebrand & Wolfmüller var kostbar, og led av tekniske problemer som at den manglet clutch, men solgte likevel i noen få hundre eksemplarer[1]. I 1901 ble Indian Motocycle Co. stiftet i USA av George M. Hendee og Carl Oscar Hedström[2]. Firmanavnet var tydelig inspirert av den europeiske skrivemåten, som i Moto Guzzi. Indians "V-twin"-motor fra 1907 ble på grunn av høy effekt og lavt støynivå det nye forbildet for motorsykkelmotorer, og den er fortsatt over 100 år senere den mest populære motortypen til "cruisere" og "choppere". I 1913 var Indian verdens mestselgende motorsykkelprodusent, med rundt 32 000 solgte sykler[3]. I mellomkrigstiden tok Harley-Davidson over som det mest solgte merket. I 1969 ble den moderne sportssykkelen født, i form av Honda CB750K "Four"[4]. De to viktigste nyhetene var kombinasjonen av vibrasjonsfri 4-sylindret rekkemotor og skivebremser, i en masseprodusert sykkel med gode kjøreegenskaper, og til en overkommelig pris. I dag har vi fire dominerende, japanske motorsykkelprodusenter: Honda, Suzuki, Kawasaki og Yamaha. I tillegg selger Harley-Davidson fortsatt veldig bra både i USA og her i Norge. På global basis er motorsykler med motorvolum mindre enn 300 cm³ størst i salgsvolum på grunn av stor etterspørsel i Asia og Afrika. Ett eksempel er Hero Honda Splendor som har blitt solgt i over 8.5 millioner eksemplarer[5]. Her til lands produserte Tempo motorsykler og mopeder i perioden 1920-1994. Tekniske aspekterPå de fleste motorsykler sitter føreren overskrevs på et sete øverst på kjøretøyet, med ett ben på hver side av motorsykkelen og hendene på et styre. Turtallet på motoren kontrolleres ved å vri på gasshåndtaket på styrets høyre side, mens bremsing kontrolleres via en bremsehendel på styret, samt en fotpedal. Girskifter kontrolleres med en fotpedal, mens kløtsjen opereres via en hendel på venstre side av styret. Styring utføres ved å lene motorsykkelen til en side, og denne leningen fremprovoseres ved hjelp av en styreimpuls som kalles kontrastyring[6]. Organisasjon og klubbvirksomhetNorge har per 1. januar 2004 i underkant av 100 000 registrerte motorsykler. Det finnes rundt 450 motorsykkelklubber i Norge, og Norsk Motorcykkel Union (NMCU) er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for norske gatemotorsyklister. I Norge kreves det førerkort klasse A eller A1 for å kjøre en motorsykkel. MC-klubber
UlykkerDe hyppigste ulykkesårsakene ved motorsykkelkjøring er velt i veibanen og kollisjon i kryss. I følge en studie av SINTEF var annen part skyldig i 81% av påkjørslene i kryss[7]. Selv om risikoen for å havne i en ulykke er tilsvarende for motorsykkel og andre kjøretøy, er ofte konsekvensene ved ulykke større for motorsyklister. Transportøkonomisk Institutt (TØI) har beregnet at risikoen for å omkomme i motorsykkelulykke er synkende. I følge tall fra 2005 var sjansen for å omkomme i en trafikkulykke likevel 12 ganger høyere per kjørte kilometer på motorsykkel enn i bil[8][9]. Forsker II Terje Assum ved TØI fikk mye oppmerksomhet i pressen etter at han i 2006 uttalte at det er like farlig å kjøre motorsykkel som å kjøre en bil med 0,8 i promille[10]. TØI har senere uttrykt misnøye med denne sammenligningen[11]. Motorsykkelmagasiner i Norge
Motorsykkelrelaterte filmer
Se ogsåReferanser
|
This article is from Wikipedia. All text is available under the terms of the GNU Free Documentation License.