|
Article on other languages:
|
Perm er den yngste perioden i jordens oldtid. Den begynte for 299 millioner år siden og sluttet for 251 millioner år siden. Perm ble definert av Roderick Murchison ved den russiske byen Perm (derav navnet) i 1841.
EpokerEpokene som perm deles i, er cisural, guadeloupe og loping. De respektive skillene går ved hhv. 271 og 260 millioner år før nåtiden. TektonikkI perm ble Pangaea dannet, en stor landmasse som omfattet nesten alle jordens landområder som ett sammenhengende kontinent. Den hercynske fjellkjedefoldingen med dannelsen av bl.a. Appalachene, Ardennene, Schwarzwald og Uralfjellene ble fullført. Permtiden i NorgeOppsprekking av Pangea medførte innsynkning av Oslofeltet med vulkansk aktivitet. Bergarter fra jordens oldtid er ikke så godt bevart, men på Svalbard finnes likevel en relativt komplett lagrekke. BergarterBergarter fra perm er fremfor alt rødfargede sandsteiner, leirskifre og steinsalt. I sør ble det pga. glasiale prosesser også dannet morenekonglomerat. KlimaKlimaet var forholdsvis varmt og tørt, med mye ørkendannelse. Den sørlige delen av Pangaea, som lå i nærheten av Sydpolen, var fortsatt nediset. PlantelivFra perm gjorde frøplantene seg gjeldende. Frøbregnene begynte å danne store skoger, særlig var Glossopteris-floraen utbredt på den sørlige delen av Pangæa. DyrelivHolometabole insekter (biller, sommerfugler osv.) utviklet seg. Perioden var dominert av pattedyrliknende krypdyr og sauropsider (forløpere for bl.a. dinosaurer) begynte å bli vanlige. De gamle panserpaddene og urreptilene hadde sin siste storhetstid i Perm I slutten av perm skjedde den største masseutdøingen i jordens historie – man går ut ifra at over 90 % av alle arter døde ut. Blant annet døde trilobittene fullstendig ut, og urreptilene ble sterkt redusert. Også mosdyr ble hardt rammet.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
This article is from Wikipedia. All text is available under the terms of the GNU Free Documentation License.