Russland

Poll without page-refresh

Article on other languages:

	del.icio.us
	Digg
	Furl
	Reddit
	Rojo
	Add to OnlyWire

Rossijskaja Federatsija (Российская Федерация), Rossija (Россия)
Den russiske føderasjon

Flagg

Riksvåpen

Offisielt språk:

Russisk

Hovedstad:

Moskva

Styreform:
- President:
- Statsminister:

Republikk
Dmitrij Medvedev
Vladimir Putin

Areal
- Totalt:
- Herav vann:

Rangert som nr. 1
17 075 200^[a] km²
0,5 %

Befolkning
- Totalt:
- Tetthet:

Rangert som nr. 9
140 702 096^[b]
8.24/km²

HDI:

0,802 (rangert som nr. 67)

Uavhengighet fra:

Sovjetunionen
26. desember 1991

Valuta:

1 Rubel=100 kopek

Tidssone:

UTC +2 til +12

Nasjonaldag:

12. juni

Nasjonalsang:

Hymne til den russiske føderasjonen

Toppnivådomene:

.ru

Kart over Russland:

^a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
^b^ CIA World Factbook (9. oktober 2008)

Den russiske føderasjon (russisk Российская Федерация, Rossijskaja Federatsija) er en stat som ligger dels i Europa og dels i Asia, og er etter areal verdens største land. Russland grenser mot Norge, Finland, Estland, Latvia, Hviterussland, Litauen og Polen (via Kaliningrad-enklaven), Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kina, Mongolia og Nord-Korea. Hovedstaden er Moskva. Russland er blant annet fast medlem av FNs sikkerhetsråd (fra 1991) og medlem av G8 (fra 2002). Russland er også av noen regnet som en militær stormakt, selv om landets omfattende forsvar ikke lenger kan måle seg med det amerikanske hva gjelder standard og teknologisk utvikling. Russland dekker 17 % av jordens landområder. Russland strekker seg 11 250 km fra Europa i vest til Stillehavet i øst. Tidsforskjellen over denne store strekningen er 9 timer. Det betyr at samtidig som folk legger seg for å sove i Moskva, står innbyggerne ved Stillehavet opp neste dag.

Historie

Utdypende artikkel: Russlands historie

Det tidlige Russland

Steppene i dagens Russland ble tidlig befolket av folkegrupper som blant annet skytere. Senere slo greske kolonister seg ned rundt Svartehavet, og brakte med seg impulser fra den klassiske verden. Under folkevandringstiden ble også det senere Russland invadert av nomader som avarene og hunerne. Noe senere dannet khazarene ett rike i det nordlige Kaukasus.

Fra 500-tallet kom slavere fra Sentraleuropa, og ble gradvis over de neste par hundre årene den dominerende folkegruppen i det vestlige Russland.

Kievriket og invasjoner fra øst

Fra midten av åttehundretallet dominerte skandinaviske vikinger vannveiene i det vestlige Russland og Ukraina. Datidens krøniker forteller at en Rurik skal ha blitt konge i Novgorod rundt 860, og etterkommerne hans ekspanderte sydover til Kiev og flyttet maktsenteret dit. I løpet av de neste par hundre årene var Kievriket dominerende i Øst-Europa.

I det ellevte og tolvte århundre ble slaverne invadert av tyrkiske folkegrupper som kiptsjakene og petsjenegene. Senere ble de tyrkiske rikene invadert av mongolene. Mongolene dannet staten Den gylne horde, og skulle kontrollere mesteparten av Russland i tre hundre år.

Storfyrstedømmet Moskva

Storfyrstedømmet Moskva var det mektigste av arvtagerne til Kievriket. Moskvas dominans økte gradvis, og rivaler som Tver og Novgorod ble etterhvert annektert. Mongolene (eller tartarene som de etterhvert ble kjent som) ble også gradvis drevet tilbake, og Ivan III («den store») firedoblet Moskvas territorium på andre halvdel av 1400-tallet. Ivan tok tittelen «storfyrste over alle russere», og bygde Moskvas Kreml.

I 1547 ble Ivan IV («den grusomme») kronet til Tsar. Ivan innførte en rekke reformer, og Storfyrstedømmet Moskva ble omdannet til det multietniske imperiet Russland. På 1600-tallet ekspanderte Russland østover, og dannet kolonier i Sibir og ved Stillehavet.

Tsar-Russland

Peter den Store, tsar 1682-1725. Maleri av Paul Delaroche, 1838.

Fra 1613 til 1917 ble det enorme russiske imperiet styrt av tsarfamilier. De russiske tsarene gjorde lite for å bedre leveforholdene for andre enn de rikeste. Størstedelen av befolkningen var rettsløse landarbeidere som levde under godseierne. Hvis et gods ble solgt, ble gårdsarbeiderne automatisk den nye eiernes eiendom. Loven om at gårdsarbeiderne lå under godseierne ble avskaffet i 1861, men selv om folk ble frie, levde de fortsatt et svært kummerlig liv. De fleste var analfabeter, og det var ofte problemer med å få nok mat.

Russland fremsto på 1800-tallet som en av de ledende maktene i Europa og verden. Seieren over Napoleon og den påfølgende russiske okkupasjon av Paris var et høydepunkt for russisk stormakt. Men det vokste også fram betydelig indre opposisjon, ikke minst av agrar-populistisk karakter (narodnikene) og tidlige sosialistiske opposisjonsgrupper omkring de nye fabrikkbyene. Mye av motstanden mot tsar-styret var derimot religiøs og tilbakeskuende, og rettet seg imot vestliggjøringen som startet med Peter den Store (1682-1725).

Russlands svakhet ble stadig tydeligere på 1900-tallet. Tapet i den russisk-japanske krig i 1905 utløste et revolusjonsforsøk som ble slått ned i St. Petersburg i januar 1905. Deltakelsen på Ententens side mot Tyskland og sentralmaktene i den første verdenskrig viste hvor svakt samfunnet var – soldatenes utrustning var elendig, rasjonene kom ikke fram, og under hungersnøden som fulgte ble de hjemværende som dyrket jorda hjemme i landsbyene nektet adgang til å jakte i adelens skoger. I februar gjorde militærstyrker, arbeidere og bønder opprør og kastet Tsar Nikolaj II. Det ble innført en moderat, midlertidig regjering i Petrograd. Men regjeringen evnet ikke å avslutte deltakelsen i krigen, og det var misnøyen med dette i arbeiderrådene (sovjetene) som la grunnlag for Oktoberrevolusjonen samme år.

Sovjetunionen

Josef Stalin, leder i Sovjetunionen 1922–1953

Utdypende artikkel: Sovjetunionen

Gjennom andre trinn i Den russiske revolusjonen kom kommunistene under ledelse av Vladimir Iljitsj Lenin til makten 7 november 1917 (oktober etter datidens ortodokse kalender). De inngikk øyeblikkelig fred med Tyskland gjennom Freden i Brest-Litovsk. Ukraina og de baltiske statene var selvstendige stater på denne tiden. Etter at kommunistene seiret i Den russiske borgerkrigen fra 1918 til 1922, fikk landet navnet Sovjetunionen. De delene av det gamle Tsarriket som var dominert av andre folkegrupper enn russere, fikk nå status som egne sovjetrepublikker, formelt likestilt med Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (RSFSR), men reelt avhengige av og fullt underlagt den russisk-dominerte Sovjetunionen fra 1923. RSFSR utgjorde ²⁄₃ av folketallet og over 70 prosent av landarealet i Sovjetunionen, og russere hadde de fleste lederposisjoner i partiet.

Kampene mot Tyskland under andre verdenskrig ble en veldig påkjenning på Sovjetunionen, men seieren mot nasjonalsosialistene gjorde at Sovjetunionen ble en av verdens to supermakter. I etterkrigstiden var store deler av verden delt mellom amerikansk og sovjetisk innflytelse, i det som ble kjent som Den kalde krigen.

Det sovjetiske samfunnet var basert på planøkonomi og kommunisme. På 1980-tallet begynte sprekkene i sovjetsystemet å vise seg, og vanlige borgere kunne føle problemene på kroppen. På slutten av 1980-tallet innførte Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov store økonomiske og politiske reformer i landet, kjent som perestrojka og glasnost. Han fikk bragt den kalde krigen til en fredelig avslutning gjennom forhandlinger med USA om drastiske reduksjoner i de kjernefysiske våpenlagrene og ved å trekke de sovjetiske soldatene tilbake fra satellittstatene i Øst-Europa. Da landene i øst et etter et vendte seg bort fra kommunismen og åpnet seg for den vestlige kapitalismen, unnlot Gorbatsjov å gripe inn, men han ønsket ikke at det samme skulle skje med Sovjetunionen.

I 1991 ble det tydelig at Gorbatsjovs økonomiske reformer ikke fungerte etter hensikten. Prisene på varer steg, og levestandarden sank. De politiske reformene var også mislykket, sett fra kommunistpartiets synspunkt. I løpet av 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.

Den russiske føderasjon

Boris Jeltsin, Russlands første president etter Sovjetunionens fall.

Tiden etter Sovjetunionens fall var preget av et kaotisk privatisering og økonomisk kaos. BNP ble halvert på første halvdel av nittitallet, mens korrupsjon og organisert kriminalitet økte kraftig.

I 1993 var Russland på randen av borgerkrig mellom president Boris Jeltsin på den ene siden og parlamentet på den andre siden. Jeltsin vant maktkampen, men fikk en turbulent tid som president med blant annet en blodig krig i Tsjetsjenia.

Jeltsin gikk av nyttårsaften 1999, og ble etterfulgt av Vladimir Putin. Putin stod senere for et stabilt styre med økonomisk vekst, men fikk samtidig kritikk fra vesten med påstander om bruk av udemokratiske midler. Putin ble etterfulgt av Dmitrij Medvedev i 2008.

Politikk

Russland er en republikk med en sterk presidentmakt. Presidenten velges for fireårsperioder, og velges direkte av folket. Presidenten er statsoverhode, og kan stille til valg for to perioder på rad. Russlands nåværende (2008) president er Dmitrij Medvedev.

Statsministeren utpekes av presidenten og godkjennes av parlamentet. Statsministeren er nummer to i rang i landet, og tar over for presidenten om han skulle dø. Siden 2008 har tidligere president Vladimir Putin vært statsminister.

Det russiske parlamentet har to kamre. Underhuset heter Statsdumaen, mens overhuset heter Føderasjonsrådet. Hver føderal enhet sender to representanter til Føderasjonsrådet, mens representantene til Statsdumaen velges i forholdstallsvalg. Boris Gryzlov har vært president for Statsdumaen siden 2003.

Kultur

Fjodor Dostojevskij er blant de russiske forfatterne som har hatt svært stor innflytelse på verdenslitteraturen. Blant hans mest kjente verker er Idioten og Forbrytelse og straff

Russland har en svært rik kulturarv med berømt kunst, musikk, arkitektur og litteratur. Den ortodokse kirke, som bidro til å spre den bysantinske kulturen til de slaviske folkene, forbindes med sine kirker og ikoner ofte med Russland.

Offisielle fridager

1. Januar - Nyttår

7. Januar - Juledag

23. Februar - Fedrelandsforsvarernes dag (mannsdagen)

8. Mars - Kvinnedagen

1. Mai - Arbeiderdagen

9. Mai - Seiersdagen (1945)

12. Juni - Russlands dag

4. November - Forsonings- og enighetsdagen

Litteratur

Russlands litterære historie skriver seg tilbake til det tiende århundre, og på starten av attenhundretallet hadde det utviklet seg en egen nasjonal litterær tradisjon. Aleksandr Pusjkin regnes ofte som grunnleggeren av den moderne russiske litteraturen. Andre kjent forfattere fra denne tiden er Anton Tsjekhov, Mikhail Lermontov, Lev Tolstoj, Nikolaj Gogol og Fjodor Dostojevskij.

På 1880-tallet var den russiske litteraturen i endring, og romaner ble erstattet av poesi og noveller som de dominerende sjangere. Denne perioden kalles ofte for «sølvalderen». Mellom 1893 og 1914 ble også realisme erstattet av symbolisme i litteraturen. Kjente forfattere fra denne epoken er Andrej Belyj, Aleksandr Blok, Dmitrij Merezkovskij, Fjodor Sologub, Anna Akhmatova, Osip Mandelstam, Leonid Andrejev, Ivan Bunin og Maksim Gorkij.

Etter den russiske revolusjonen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen ble det russiske åndslivet liggende nede. En ny generasjon forfattere kom på 1920-tallet, og fikk stor artistisk frihet. Under Josef Stalin ble imidlertid den sosialistiske realismen den foretrukne skrivestilen. Det var først etter Stalins død at sensuren og restriksjonene ble myket opp noe. Blant de ledende forfatterne fra sovjettiden var Jevgenij Zamjatin, Isaak Babel, Ilf og Petrov, Vladimir Nabokov, Mikhail Bulgakov, Boris Pasternak, Aleksandr Solzjenitsyn, Vladimir Majakovskij, Mikhail Sjolokhov, Jevgenij Jevtusjenko og Andrej Voznesenskij.

Klassisk musikk og ballett

Bolsjojteateret er Russlands nasjonale scene for ballett og opera. Teateret ligger i Moskva og ble grunnlagt i 1776.

Russlands store antall etniske grupper har alle distinkte tradisjoner innenfor folkemusikk. På 1800-tallet var det en åndskamp i det russiske musikklivet, mellom «De Fem» og Mikhail Glinka på den ene siden, og de mer konservative Nikolaj og Anton Rubinstein på den andre siden. Senere kom Pjotr Tsjajkovskij, en av de mest kjent romantikerne. Den russiske romantiske tradisjonen ble tatt videre av Sergej Rakhmaninov inn i det tyvende århundre.

På 1900-tallet var Rakhmaninov, Aleksandr Skrjabin, Igor Stravinskij, Sergej Prokofjev og Dmitrij Sjostakovitsj russiske komponister i verdensklasse. I sovjettiden var den klassiske musikken i Russland under stramme tøyler, og var gjerne svært konservativ i tråd med doktrinen om sosialistisk realisme.

Russiske konservatorier har gitt verden generasjoner av utmerkede solister. Blant de mest kjente er fiolinisten David Ojstrakh, cellisten Mstislav Rostropovitsj, pianistene Vladimir Horowitz, Svjatoslav Richter og Emil Gilels, og sopranen Galina Visjnevskaja.

Pjotr Tsjajkovskij stod bak verdens mest kjent balletter med Svanesjøen, Nøtteknekkeren og Tornerose. Tidlig på 1900-tallet ble ballettdanserne Anna Pavlova og Vatslav Nizjinskij verdensberømte, og senere ble tradisjonen tatt videre av dansere som Maja Plisetskaja, Rudolf Nurejev og Mikhail Barysjnikov. Bolsjoj i Moskva og Mariinskij i St. Petersburg er verdensberømte ballettscener.

Film

Filmplakaten til Panserkrysseren Potemkin (1925), et eksempel på sovjetisk montasjefilm.

Etter Oktoberrevolusjonen i 1917 ble montasjefilm den viktige filmatiske uttrykksformen i Russland og Sovjetunionen. Sovjetiske regissører ble kjente for innovative filmer som Panserkrysseren Potemkin, og arbeidene til blant annet Sergej Eisenstein, Lev Kulesjov og Andrej Tarkovskij ble kjent langt utenfor landets grenser. Vladimir Gardin grunnla samtidig verdens første filmskole i Moskva.

I 1932 gjorde Stalin den sosialistiske realismen til landets eneste tillatte sjanger, men etter Stalins død blomstret igjen filmkunsten i Sovjetunionen. Leonid Gaidais komedier fra 60- og 70-tallet ble enormt populære, og filmene hans selger fortsatt bra i det tidligere Sovjetunionen. I 1969 kom Vladimir Motyl med filmen Ørkenens hvite sol, noe som skapte sjangeren «Ostern», Sovjetunionens svar på Westernfilmer.

1980- og 90-tallet var roligere år for den sovjetrussiske filmindustrien, men siden årtusenskiftet har bransjen vært i kraftig vekst. Russland produserer nå flere filmer hvert år enn Storbritannia og Tyskland.

Økonomi

Siden Sovjetunionens fall har Russland skiftet fra en økonomi som var basert på landbruk til en industri-basert økonomi. I 1998 var det et stor kollaps i den russiske økonomien og landet kjemper fortsatt for å bygge opp en moderne markedsøkonomi etter en lang periode med planøkonomi. I 2007 og i starten av 2008 var det høy inflasjon, og en av grunnene var stigende matvarepriser. Mange russere er fattige og de ble hardest rammet av dette. Russland er samtidig et av landene med flest milliardærer.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	986,9 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst)	7,8 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon	6,1 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser	7,1 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd	10,00 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008	-6,7 %		The Economist mai 2008
Arbeidsløshet	8,9 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd	121,6 mrd $		Aug 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd	73,5 mrd $	5,5 %	Q3 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse		4,0 %	Q3 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp	- 0,08 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	5 349 US$		2005, UNDP Database

Industri og naturressurser

Industrien omfatter produksjon av stål, tekstiler, landbruksmaskiner og næringsmiddelindustri. De fleste industrivarene lages i og omkring byene.

Landet har rike mineralforekomster, spesielt i Sibir. I tillegg finnes det andre naturressurser som olje, kull, naturgass, sink, jernmalm, bauksitt, kobber, bly, gull og andre edle metaller. Russland har verdens største naturgass-reserver og verdens nest største kull-reserver.

Landbruk og fiske

Landbruk står for omtrent 5 % av landets bruttonasjonalprodukt. Hvete er landets viktigste jordbruksprodukt. Det dyrkes også en del bygg, sukkerrør og poteter. Mindre enn 10 % av Russland er dyrket opp til åkerjord og omtrent halvparten av kornet som trengs blir importert.

I Russland og særlig i Sibir finnes det gigantiske skoger. I senere tid har det blitt hogget store mengder skog som har blitt solgt som tømmer. World Wide Fund for Nature mener at nesten halvparten av tømmeret har blitt hogget uten tillatelse. Inntektene fra tømmereksporten har økt fra 1,65 millioner dollar i 1994 til 3,5 millioner dollar i 2003. Dermed har de blitt mer enn doblet på 9 år.

Fiskefangsten var på omtrent 3 millioner tonn i 2002. Fiskerinæringen ble privatisert i 1990 og etter dette har eksporten gått kraftig ned. En av grunnene er at fisken ble for dyr, og folk foretrakk å kjøpe fisk fra andre land som for eksempel Norge.

Demografi

Russland befolkes av mange titalls forskjellige etniske grupper som domineres av russerne. Dernest kommer nasjonaliteter fra de mange nabolandene, men også mange urbefolkningsgrupper fra bl.a. Ural og Sibir.

I 2002 var det 79,83 % russere, 3,83 % tatarer, 2,03 % ukrainere, 1,15 % basjkirer, 1,13 % tjuvasjere, 0,94 % tjetjenere, 0,78 % armenere og andre grupper 10,3 % (hviterussere, moldaver, kosakker, inuiter, tyskere, koreanere, med flere).

Den russisk-ortodokse kirken er landets dominerende kirke; andre trossamfunn er blant annet islam, protestantisme, katolisisme, buddhisme og jødedom.

Kolanordmenn

På slutten av 1800-tallet utvandret en del nordmenn til den russiske Fiskerhalvøya, like sør for Varangerhalvøya i Finnmark og slo seg ned der. Etter revolusjonen i 1917 flyttet ytterligere noen finnmarkinger som sympatiserte med kommunismen. Gruppen som gjerne kalles kolanordmenn ble av Stalin fordrevet og massakrert og fantes i 1940 ikke lenger på Fiskerhalvøya, men noen bodde i Murmansk og i byene på Kolahalvøya. På slutten av 1900-tallet fikk kolanordmennene medieoppmerksomhet og det ble kjempet for at kolanordmenn og deres etterkommere skulle få norsk statsborgerskap.

Språk

Russland består av et utall folkegrupper, og det tales en rekke språk. Det eneste offisielle statsspråket er russisk, men mange delstater har gjort sitt lokale språk medoffisielt. I før-revolusjonær tid var russisk først og fremst bøndenes og provinsbefolkningens språk i det kjernerussiske området. Borgerskapet i de vestlige byene snakket gjerne tysk, og den russiske (høy)adelen, herunder tsarfamilien, snakket vanligvis fransk, evt. tysk.

Russisk skrives med kyrilliske bokstaver. Andre språk i Russland kan skrives med forskjellig tegnsett.

Religion

Kristendommen kom til Russland i det tiende århundre. Den russisk-ortodokse kirke er landets største trossamfunn, men Russland har også mange ateister. Det er også en betydlig muslimsk minoritet i Russland. Andre religioner i Russland omfatter protestantisme, katolisisme, buddhisme og jødedom.

Geografi

Elbrus er Russlands høyeste fjell med 5621 meter over havet.

Utdypende artikkel: Russlands geografi

Russland kan inndeles i 5 hovedregioner: Europeisk Russland som strekker seg fra vestgrensen til Uralfjellene, tradisjonelt oppfattet som grensen mellom Europa og Asia, men i nyere tid har man brukt elvene som grense - Russland er et enormt lavtlandsområde, som gjennomskjæres av flodene Volga, Don og Dnepr. Det er den rikeste regionen i den russiske føderasjon. Uralfjellene strekker seg fra nord mot syd og rommer viktige mineral- og oljeforekomster. Sibir strekker seg fra Uralfjellene til Stillehavet. Dette enorme området er rikt på naturressurser, men er tynt befolket på grunn av det de harde klimatiske forholdene. Kaukasusregionen er et enormt steppeområde, som strekker seg nord for fjellene av samme navn mellom Svartehavet og Kaspihavet. Deler av russisk Sentralasia ligger under havets overflate og består av ørken, stepper og fjell.

Landskap og klima

Fordi Russland er et så stort land, er klima og landskap svært variert. Det meste av landet er flatt, men Kaukasus og Øst-Sibir ved Stillehavet har store fjellområder. Landets høyeste punkt er på fjellet Elbrus (5642 meter over havet). På Kamtsjatka-halvøya, som ligger helst øst i Sibir, er det mange aktive vulkaner. Her forekommer det også hyppige jordskjelv.

Russland kan deles opp i fire forskjellige typer av landskap. Lengst i nord ligger tundraen. Det er et goldt, forblåst og øde område. Mesteparten av tundraen ligger nord for polarsirkelen, og vintrene der er ekstremt kalde. Om sommeren smelter bare den øverste delen av bakken, og det vokser stort sett bare mose der.

Sør for tundraen ligger taigaen. Det er et bredt belte med barskog som strekker seg over hele det sentrale Russland. Alle barnålene og konglene som faller fra trærne gjør jorden sur, og områdene der egner seg derfor svært dårlig til jordbruk.

Som på tundraen er det permafrost, det vil si evig tele ned til en kilometer under bakken. Om sommeren smelter det øverste laget, og området forvandles til en gigantisk sump med milliarder av mygg.

Lenger sør avløses taigaen av flate, gresskledde stepper. Jorden her egner seg ypperlig til landbruk. Sør for steppene ligger områder med ørken og halvørken. Her er det nødvendig med kunstig vanning for å få noe til å gro.

Store deler av Russland ligger nærmere Nordpolen enn ekvator, så klimaet er kaldt. Jorden er dekket av snø, og elver, innsjøer og hav er tilfrosset mange måneder i strekk. I det nordlige Sibir kan temperaturen synke til under 70 minusgrader, noe som gjør det til det kaldeste bebodde stedet på jorden.

Det vestlige Russland har kortere og mildere vintre. Her faller temperaturen sjeldent til under 15 minusgrader. De varmeste områdene ligger helt i sør langs Svartehavet og Det kaspiske hav. Her kan temperaturen bli høyere enn 40 grader. Det vestlige Russland har mest nedbør. Tørrest er det helt nord og sør i Sibir.

Største byer

Per 2005 har Russland 13 byer med over én million innbyggere. Moskva er desidert størst, mens St. Petersburg regnes som kulturhovedstad.

Rank	By	Russisk	Distrikt	Innbyggere
1	Moskva	Москва	Moskva oblast	10 342 151
2	St. Petersburg	Санкт-Петербург	Leningrad oblast	4 661 219
3	Novosibirsk	Новосибирск	Novosibirsk oblast	1 425 508
4	Nizjnij Novgorod	Нижний Новгород	Nizjnij Novgorod oblast	1 311 252
5	Jekaterinburg	Екатеринбург	Sverdlovsk oblast	1 293 537
6	Samara	Самара	Samara oblast	1 157 880
7	Omsk	Омск	Omsk oblast	1 134 016
8	Kazan	Казань	Tatarstan	1 105 289
9	Tsjeljabinsk	Челябинск	Tsjeljabinsk oblast	1 077 174
10	Rostov-na-Donu	Ростов-на-Дону	Rostov oblast	1 068 267
11	Ufa	Уфа	Basjkortostan	1 042 437
12	Volgograd	Волгоград	Volgograd oblast	1 011 417
13	Perm	Пермь	Perm kraj	1 001 653

Administrative inndelinger

Russland har i alt 84 administrative områder som hver har 2 delegater i forbundsrådet i Det russiske føderasjonsrådet som er overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen. De 84 områdene består av 6 forskjellige kategorier, med forskjellige grader av selvstyre:

21 republikker har egen grunnlov, parlament og president. De har selvstyre på mange områder og er normalt hjemland for et bestemt ikke-russisk folkeslag.
8 territorier (krajer («land»)) kan sammenlignes med provinser, men er vanligvis mer perifere og tynt befolkede.
5 selvstyrte distrikter (okrug) har mer selvstyre enn provinsene, men mindre enn republikkene. Disse har normalt en dominerende etnisk minoritet.
2 føderale byer: Moskva og St. Petersburg (som også er oblaster).
47 provinser (oblaster) som tilsvarer våre fylker
1 autonom oblast: Den jødiske autonome oblast

De 84 områdene ligger igjen under 7 føderale distrikter som med deres administrasjonsbyer er:

Nordvest-Russland (St. Petersburg)
Sentral-Russland (Moskva)
Sør (Rostov-na-Donu)
Volga (Nizjnij Novgorod)
Ural (Jekaterinburg)
Sibir (Krasnojarsk)
Russisk Fjernøsten (Khabarovsk)

De 21 selvstyrte republikkene er Adygia, Altaj, Basjkortostan (Basjkiria), Burjatia, Dagestan, Ingusjetia, Kabardino-Balkaria, Kalmykia (Khalmg Tangtj), Karatsjajevo-Tsjerkessia, Karelia, Khakasia, Komi, Mari El, Mordovia, Nord-Ossetia, Sakha (Jakutija), Tatarstan, Tsjetsjenia, Tsjuvasjia, Tuva og Udmurtia.

Se også

Russlands forsvar

Kilder

Eksterne lenker

Wikinytt har nyheter relatert til Russland.

Commons: Russland – bilder, video eller lyd

Wiktionary: Russland – ordboksoppføring

Land i Asia

Land i Europa

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Russland»

Kategori: Russland

Article keywords: militär russland, in russland weihnachten, aktie russland, wo lieg russland im atlas, im russland zangengriff, in russland urlaub, russland visum, alles russland uber, partnervermittlung russland,

This article is from Wikipedia. All text is available under the terms of the GNU Free Documentation License.