|
Article on other languages:
|
To grammofonplater vist ved siden av en CD-plate. Grammofonplatene er i standardformatene LP (langspillplate) og SP (singelplate) med en diameter på henholdsvis 30 cm (12") og 17 cm (7″). Grammofonplatene er støpt i svart vinyl og påført papiretikett, og ligger oppå hvert sitt plateomslag i papp.
En tradisjonell single er en grammofonplate som vanligvis inneholder ett lydspor eller én komposisjon på hver plateside og som skal avspilles med et omdreiningshastighet på 45 omdreininger i minuttet.
En single (uttales singel) eller singleplate, ofte forkortet SP (Single Playing) og på norsk også skrevet singel, er et standardisert format for grammofon- og CD-plater. En single innholder mindre lyd, det vil si kortere lydopptak og færre lydspor enn musikk- og lydplater i andre formater (EP- og LP-plater). En tradisjonell singelplate er en grammofonplate med bare ett lydspor eller én komposisjon per plateside. Hovedsangen er vanligvis gjengitt på A-sida, mens B-sida inneholder et bonusspor. En grammofonsingel har en diameter på 17,5 cm og skal avspilles med 45 omdreininger per minutt, og kan derfor også kalles 45-plate. Slike singelplater kom på markedet i 1948 sammen med større plater i såkalt LP-format. En CD-singel består som regel av én hovedsang og én-tre «bonussanger». En maxi single ville bestå av flere enn to sanger. Singler gis som regel ut i forkant eller etterkant av studioalbum for å promotere musikken og selge mer. Ofte spilles det også inn en musikkvideo til singlene som gis ut. På en single kan det i tillegg til hovedsporet være live-sanger, andre sanger fra «det nye albumet», tidligere ikke utgitt materiale, demoer eller den samme sangen i forskjellige versjoner. Se også |
This article is from Wikipedia. All text is available under the terms of the GNU Free Documentation License.