Article on other languages:
 |
del.icio.us |
 |
Digg |
 |
Furl |
 |
|
 |
Rojo |
| Add to OnlyWire |
| Trikken i Oslo | |||
|---|---|---|---|
 Trikk på John Colletts plass Foto: Kjetil Ree
|
|||
| Basisdata | |||
| Transporttype | Trikk og bybane | ||
| Sted | Oslo vest for Ljabru, Bærum øst. | ||
| Åpnet | 1894 | ||
| Drift | |||
| Eier og operatør | Ruter AS (eier) Oslo Sporvognsdrift (operatør) |
||
| Sporlengde | 131,4 km | ||
| Antall linjer | 6 | ||
| Antall stasjoner | 99 | ||
| Antall passasjerer | ca 100,000 daglig | ||
Trikken i Oslo er et kollektivt skinnebundet transportmiddel i Oslo. Oslo Sporvognsdrift drifter nettet av skinner og de 72 trikkene, mens Kollektivtransportproduksjon AS står for vedlikehold av trikkene og infrastrukturen.
Innhold |
Linjer
I dag finnes det seks forskjellige linjer:
- 11 (Grønn): Majorstuen–Homansbyen–Grünerløkka-Torshov–Storo–Disen–(Kjelsås)
- 12 (Lilla): Majorstuen–Frogner–Aker Brygge–Jernbanetorget-Grünerløkka–Torshov–Storo–Disen–Kjelsås
- 13 (Grønn): Bekkestua-Jar–Skøyen–Nationaltheateret–Jernbanetorget–Grünerløkka-Torshov–Storo–Grefsen
- 17 (Rød): Rikshospitalet–Ullevål–Stortorvet–Carl Berners plass–Sinsen–Grefsen
- 18 (Gul): Rikshospitalet–Ullevål–Stortorvet–Jernbanetorget–Oslo Hospital i Gamlebyen–Holtet–(Ljabru)
- 19 (Gul): Majorstuen–Briskeby–Nationaltheateret–Jernbanetorget–Oslo Hospital–Holtet–Ljabru
Hver linje har vanligvis 10-minutters ruter, bortsett fra om kvelden og i helgene da det er 20 minutter mellom hver avang. Der to linjer betjener samme strekning, er de taktet slik at det skal komme en trikk hvert femte minutt. Dette er en del av «rullende fortau»-strategien til Oslo Sporvognsdrift.
Historikk
- Virksomheten starter i 1875 med Kristiania Sporveisselskap og byens første hestesporvogn med linjer fra Stortorvet til Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen, som dengang het Oslo. Senere utvidet med elektrisk sporvogn fra Akersgata til Sagene og Rodeløkka. Senere også linje fra Tollbugata til Vippetangen (Grønntrikken)
- I 1894 starter Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) med Skandinavias første elektriske sporveislinje, Briskebylinjen, fra Jernbanetorvet over Briskeby til Majorstuen, og med sidelinje til Skarpsno.
- Hestesporvognene legges ned i 1900.
- Linjenummereringen innføres i 1910.
- I 1924 benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) og Kristiania Sporveisselskab (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier, som året etter skiftet navn til AS Oslo Sporveier.
- Byen endrer navn til Oslo i 1925 og sporvognselskapet endrer navn til A/S Oslo Sporveier.
- Det har stadig vært åpnet nye linjer og når sporveislinjen til Sinsen åpner i 1939 er linjenettet på sitt største.
- Bystyret vedtar gradvis nedleggelse av bytrikken i 1960, og flere linjer erstattes med buss, og fra 1964 med T-bane.
- Bystyret opphever nedleggelsesvedtaket i 1977.
- Linjen gjennom Vika forbi Aker Brygge åpnes i 1995.
- Linjen til Rikshospitalet åpnes i 1999.
- Fra 20. august 2007 skal Lilleaker-trikken fortsette videre fra Jar stasjon til Bekkestua. Dette er litt spesielt, siden det ble åpnet en trikkelinje over den nøyaktig samme traseen i 1924. Forlengelsen kommer som følge av en avtale mellom Akershus fylkesting og Oslo Sporveier, og den skal supplere dagens erstatningsbusser for Kolsåsbanen i første omgang for ett år.
Utvidelser i fremtiden
Vedtatte utvidelser
- I Fjordbyen skal det bygges ut trikkelinjer som skal være bærebjelken for kollektivtransport i området. Fjordbanen skal ikke bare legges nye steder, traseen for trikken til Ljabru blir også endret.
- Fra Lysaker stasjon til Fornebu skal det i fremtiden bygges bybane, se Fornebubanen. Som en regional løsning skal denne gå til Lysaker og videre inn til Skøyen. Man håpte opprinnlig å koble den sammen med Lilleakerbanen ved Furulund holdeplass (750 meter i luftlinje fra Lysaker), men høydeforskjellen var for stor. Traseen blir derfor sannsynligvis på dagens E18, etter den nye E18 er blitt bygget i tunnel. Man kunne også i teorien brukt Drammenbanen siden infrastrukturen her er den samme, men denne jernbanestrekningen har sprengt kapasitet allerede, og forlengelse av Askerbanen til Skøyen er ikke med i Nasjonal Transportplan.
Potensielle utvidelser
- Trikk til Kværnerbyen.
- Forlenge trikkelinjen fra Sinsen langs Trondheimsveien (Oslo) til Tonsenhagen.
- Forelenge trikkelinjen fra Ljabru til Hauketo.
- Trikkelinje mellom Skøyen og Majorstuen.
Potensielle kombibaner
En kombibane er en bane som kan gå på forskjellige nett. I Oslo regionen, som for de fleste andre, vil dette si å veksle mellom trikkenettet og jernbanenettet, siden infrastrukturen er identisk. I Oslo-regionen er dette blitt sett på for jernbanestrekningene; Østfoldbanen t.o.m Kolbotn, Hovedbanen i og til Lørenskog, og Gjøvikbanen i Oslo.
Utredningene konkluderte med at det kunne gjennomføres, men at andre alternativer pr dags dato var bedre. For Østfoldbanen t.o.m Kolbotn kunne dog en kombibane bli aktuelt etter Follobanen blir bygget. Kombibanen kunne da erstattet lokaltogsruter, og koble seg på Fjordbanen i sentrum, i stedenfor Oslo S som har sprengt kapasitet. Dette ville i praksis gjort Østfoldbanen inntil Kolbotn til en trikkelinje, men "trikkelinjen" måtte delt av kapasiteten sin med ulike godstog.
Vogner
Trikkesystemet disponerer 40 vogner av typen SL-79 (nummerert 101 til 140) og 32 vogner av typen SL-95 (nummerert 141 til 172).
SL-79 (forkortelse for Sporvogn Ledd, bestilt i 1979) er de eldre leddvognene på nettverket. De er kun utstyrt med førerplass i en ende, og er derfor ikke i normal drift på Gaustadlinjen fordi endeholdeplassen Rikshospitalet mangler en vendesløyfe. (Den tidligere endeholdeplassen John Collets plass har imidlertid en slik sløyfe.) Vognene ble levert i to serier. I 1982 ble de første av de 25 SL-79/I vognene satt i drift. De siste 15 vognene, SL-79/II, kom i 1989. Utseendemessig er de to seriene forholdsvis like, selv om det er et noe forskjellig interiør på II-serien, og noen mindre tekniske forskjeller. SL-79/I-serien hadde en enkel bakdør på venstre side, det manglet på SL-79/II-serien. Duewag i Dusseldorf produserte de første 10 vognene i Tyskland, Strømmens Værksted (EB Strømmens Verksted fra 1988) produserte resten. Vognene har 71 sitteplasser og omtrent 92 ståplasser.
SL-95 (forkortelse for Sporvogn Ledd, bestilt i 1995) er en større og tyngre trikk produsert av Ansaldo/Firema (nå Ansaldobreda) i Italia. Vogntypen går ikke i normal trafikk til Majorstuen fordi enkelte kurver i Homansbyen er for krappe og det stedvis er for liten plass mellom sporene. Det er planlagt å utbedre sporet slik at disse vognene kan benyttes på hele trikkenettet. Trikkene er utstyrt med lavt gulv ved alle dører, unntatt fordørene. Trikkene er også utstyrt for å kunne kjøre i begge retninger, de har førerplass i begge ender, seter som vender mot hverandre og dører på begge sider. Vognene har 88 sitteplasser, og rundt 124 ståplasser.
Se også
Eksterne lenker
 |
Commons: Category:Trams in Oslo – bilder, video eller lyd |
- Oslo Sporveier
- Kart (PDF)
- Trikken.no
- Uavhengig nettsted om kollektivtrafikk
- Sporvognsrejser: Oslo Sporveier
T-banen i Oslo | Trikken i Oslo | Trikken i Trondheim | Trikken i Bergen (nedlagt) | Bybanen i Bergen (fremtidig) | Fløibanen i Bergen
Bybanen på Nord-Jæren (potensiell) | Bybane i Grenland (potensiell)