Article on other languages:
- Trolleybuss
- Trådbuss
- Trolleybus
- Тралейбус
- Тролейбус
- Troleibús
- Trolejbus
- Oberleitungsbus
- Τρόλεϊ
- Trolleybus
- Trolebús
- Trolebuso
- Trolleybus
- 무궤도전차
- Trolejbus
- Filobus
- Troleibusas
- Trolibusz
- Троллейбус
- Trolleybus
- トロリーバス
- Trolleybus
- Trolejbus
- Trólebus
- Troleibuz
- Троллейбус
- Trolejbus
- Trolejbus
- Тролејбус
- Johdinauto
- Trolleybus
- Troleybüs
- Тролейбус
- 無軌電車
 |
del.icio.us |
 |
Digg |
 |
Furl |
 |
|
 |
Rojo |
| Add to OnlyWire |
En trolleybuss er en elektrisk drevet buss som som via en strømavtaker henter strøm fra kontaktledninger over veibanen. I Norge er det i dag kun Bergen som har trolleybusser i rutetrafikk.
Den første norske byen som fikk trolleybuss var Drammen, i 1909. Oslo fikk i 1940, mens Stavanger og Bergen fikk etter andre verdenskrig i hhv. 1947 og 1950. Stavangers trolleybuss ble nedlagt i 1963, Drammens i 1967 og Oslos i 1968.
Innhold |
Forskjeller fra andre kollektive transportmidler
Fordelene med trolleybuss sammenlignet med sporvogn er lavere investeringskostnader, og mulighet til å vike unna (maks. 3,5 meter). Likevel er det viktig å merke seg at kapasiteten på en trolleybuss er som en vanlig buss, mens sporvogn har vesentlig større passasjerkapasitet. Ved strømstans kan trolleybussen kjøre videre ved hjelp av et nødaggregat. Fordelen i forhold til vanlig buss er at den ikke avgir avgasser og er stillegående. Ulempene er høye infrastrukturkostnader, visuell forurensning som følge av kjøreledningene og et rutenett definert av kjøreledningene.
Trolleybusser kjører på likestrøm og kan holde en fart opp til 80 km/t. Kjøreledningen på fortausiden er negativ og kjøreledningen på gatesiden er positiv.
Nedbygging
Trolleybuss-systemet hadde en nedtur i 1960-årene da privateide biler var i fremgang. De mange privatbilene var ofte til hinder for fremkommeligheten, og trolleybussene ble lagt ned i mange byer (feks. i Antwerpen og Brussel). I 1980-årene fikk trolleybussen en renessanse.
I Vest-Europa er det trolleybusser i bl.a: Arnhem, Bergen, Landskrona, Gent, Solingen, Esslingen, Eberswalde, Lausanne, Linz, Napoli, Rimini, Debrecen, Lyon, Limoges, Aten, Nancy og Saint-Etienne.
Trolleybusser både var og er fortsatt svært utbredt i Øst-Europa og finnes bl.a i: Budapest, Gdynia, Kaunas, Riga, Pilsen, Tallinn, Vilnius og Chişinău, samt Varna,Sofia, Sliven, Stara Zagora, Pleven, Plovdiv, kazanlak, Ruse, Vratsa, Viliko Tornovo, og Burgas i Bulgariaog Sarajevi i Bosnia.
Verdens lengste trolleybusstrekning skal være fra Simferopol til Jalta på Krimhalvøya i Svartehavet. I motsetning til de fleste andre trolleybusstrekninger går denne 110 km lange forbindelsen utenfor bebygget område. Forklaringen er at den ikke er bygget som et miljøfremmende tiltak, men fordi det finnes overskudd av elektrisitet fra atomkraftverket i Simferopol.
Trolleybuss i Bergen
Bergen hadde den eneste gjenværende trolleybusslinjen i hele Norden fram til september 2003 da det ble startet en linje i Landskrona. Trolleybussen ble i sin tid bygget som erstatning for trikken. Den første linjen, linje 5, ble åpnet i 1950, og gikk mellom Mulen og Møhlenpris, mens strekningen fra sentrum til Landås, linje 2, ble åpnet i 1957. Linje 5 ble nedlagt i 1995 i forbindelse med veiarbeider på Møhlenpris, og luftledningene ble fjernet noen år senere. Linje 2 går i dag mellom Strandkaiterminalen i sentrum og Birkelundstoppen dit den ble forlenget i 1985, og eies og drives av Tide.
Bussene på denne linja går ikke bare på strøm, en del går også på diesel. Grunnen er at ikke alle førere har opplæring på trolleybuss og at man ikke har nok trolleybusser å sette inn. Bergen har i dag totalt 7,5 km linje, der linje 2 (eneste operative linje) går som følger:
- Strandkaien–Fridalen: 4,5 km
- Fridalen–Nattlandsveien: 2,0 km
- Nattlandsveien–Birkelundstoppen: 1,0 km
Det har også blitt vurdert å forlenge trolleybusslinjen fra sentrum til Fyllingsdalen.
Se også: