Article on other languages:
- Wyn
- Wein
- Bín
- نبيذ
- Vinu
- Şərab
- Вино
- Gwin
- Vino
- Vi
- Víno
- Gwin
- Vin
- Wein
- Κρασί
- Wine
- Vino
- Vino
- Vein
- Ardo
- Vinu
- شراب
- Viini
- Vin
- Vin
- Vin
- Fíon
- Fìon
- Viño
- יין
- Vino
- Bor
- Vino
- Anggur_(minuman)
- Vino
- Vín
- Vino
- ワイン
- Anggur_(minuman)
- ღვინო
- 포도주
- Şerab
- Vinum
- Wäin
- Wien
- Vin
- Vynas
- Vīns
- Вино
- വീഞ്ഞ്
- ग्रेप_वाईन
- Wain
- Octli
- Wijn
- Vin
- Vin
- Vîn
- Vin
- Wino
- Vin
- Vinho
- Winu
- Vin
- Вино
- Вино
- Binu
- Vinu
- Vino
- Wine
- Víno
- Vino
- Vera_(pije_alkoolike)
- Вино
- Vin
- Divai
- வைன்
- ไวน์
- Şarap
- Вино
- Rượu_vang
- Wyn
- Vén
- וויין
- 葡萄酒
 |
del.icio.us |
 |
Digg |
 |
Furl |
 |
|
 |
Rojo |
| Add to OnlyWire |
Vin (fra latin vinum) er en alkoholholdig drikk som fremstilles ved gjæring av druesaft. Drueplanten tilhører familien Vitis Vinifeira. Eplevin eller rabarbravin etc. kan derfor strengt tatt ikke defineres som vin, ettersom denne alkoholholdige væsken ikke er laget på saft fra vindruer. Det er bare druetypen Moscatel som både er spisedrue og dessuten benyttes til vinproduksjon. Alle de andre tusener av vindruetyper som finnes rundt om i de forskjellige vinproduserende landene er ikke egnet til å spises.
Innhold |
Historie
Allerede i 7000-6000 f.Kr dyrket armenerne druer. De fleste druesorter kommer opprinelig fra Armenia. Arkeologiske funn tyder på at allerede på denne tiden var produksjon av vin langt spredt overalt i landet.
Vinifikasjon -Fremstilling av vin
Fremstillingsprosessen
I og med at vin lages av druer, er det druen som i stor grad bestemmer vinens smak og farge.
Noen rødvinsdruer kan også brukes til produksjon av hvitvin. Da fjernes drueskallet før fargen har begynt å slippe ut i mosten, mens fruktkjøtt og saft gjæres.
Slik foregår prosessen:
- Druene innhøstes og sorteres. Døde eller råtne druer fjernes. Det er enkelte vinmakere som er mer nøye på dette enn andre.
- Druene sendes til produksjonslokalet. Druene bør bearbeides tidligst mulig, og druene knuses i en vinpresse, tilpasset druesorten og vintypen.
- Gjæring (også kalt fermentering). Ved rødvinsproduksjon gjæres most og skall sammen for å gi vinen farge. Fargeuttrekk kalles maserasjon. Ved hvitvinsproduksjon gjæres bare den fraskilte mosten, mens skall og stilker fjernes. Gjærsoppen sitter rett innenfor skallet på druen, og blir aktivert når druen moses og soppen kommer i kontakt med saften.
- Filtrering. Etter vinen er lagret ferdig blir den silt fordi den er grumsete.
- Lagring. Hovedregelen er at kvalitetsviner lagres en tid slik at den kan utvikle de aromaene produsenten vil ha, men størsteparten av all vin som produseres lagres kun kort tid, gjerne på ståltanker. For kvalitetsvin er lagring i eiketønner vanlig. Mest brukt er amerikansk og fransk eik. Den amerikanske er kjent for å gi en karakteristisk vaniljepreget aroma. Eik gir vinen mer kompleksitet.
Momenter med betydning for vinens kvalitet
- Terroir
- Terroir er en betegnelse franskmennene og vinbøndene bruker om vinmarkene sine. Ordet omhandler alt som har med vekstbetingelsene til en vinmark å gjøre. Altså jordsmonnets karakter, vær og temperatur, druetrærnes alder, druetrærnes plantningstetthet. Kort sagt: miljøet rundt drueplantene.
- Hvilke druesorter som benyttes, og blandingsforholdet mellom dem.
- Modningsgrad ved høstingen
- Framstilling
- gjæringstemperatur, og jevn kvalitet på druer ved innhøsting.
- Lagringsmåte
- eik (eller ikke), opprinnelsen til nye eikefat.
- Malolaktisk gjæring (rødviner gjennomgår alltid malolaktisk gjæring, om ikke smaker de beskt).
De viktigste vindruene
- Se også: Liste over vindruer
Selv om ikke alle typer druer gir vin, finnes det et stort antall typer vindruer. Ulike druesorter kan blandes sammen for å variere i aroma, smak og kvalitet.
Noen av de mest kjente blå druesortene er:
Noen av de mest kjente grønne druesortene:
Vintyper
- Rødvin, laget av blå druer
- Hvitvin, laget av grønne/gule druer eller blå der drueskallet er blitt fjernet etter at gjæringen har startet.
- Rosévin kan blandes av vin fra grønne og blå druer, eller ved å bruke blå druer hvor drueskallene fjernes når gjæringen har vart en tid.
- Musserende vin, vin med kulldioksyd. Både hvit, rosé og grønn kan være musserende
- Sterkvin, også kalt hetvin, med litt høyere alkoholinnhold enn øvrige viner, herunder portvin, Sherry, Madeira og aperitifer
- Fruktvin, herunder sider og most
Vinproduserende land
- Se også: Liste over vinproduserende land
Tradisjonelt er det blitt produsert vin i Frankrike, Italia, Spania, Portugal og Tyskland m.fl. innbefattet land som befant seg bak «Jernteppet». Fra 1990-tallet er disse landene i stigende grad blitt utfordret av nye vinproduserende land som Australia, Chile, Sydafrika og Argentina. De sistnevte landene går under betegnelsen "Den Nye Verden". Disse landene tilbyr også en kombinasjon av sødmefull smak, lave priser og lettfattelig kommunikasjon - en kombinasjon, som tilsammen har vist seg å være en alvorlig utfordring for de europeiske vinbøndene.
De største vinproduserende land med distrikter blir omtalt i egne artikler:
- Frankrikes vindistrikter
- Italias vindistrikter
- Spanias vindistrikter
- Tysklands vindistrikter
- Portugals vindistrikter
- Australias vindistrikter
- Chiles vindistrikter
- Sør-Afrikas vindistrikter
Servering av vin
Glass
Vinglass bør krumme innover, så duften konsentreres i glasset. Dessuten bør de være klare, så man kan se vinens farge tydelig. Glassene bør være så store at man kan fylle dem ca. en tredjedel. På denne måten er det plass til at duften kan samles i glasset, og det er også plass til å rotere vinen i glasset, noe som utvikler ekstra duft. Glasset bør ha stett som man kan holde i, slik at vinen ikke blir varmet opp av hånden som holder i glasset. Det finnes mange fasonger å velge i, spesielt laget for å fremheve vinstilets smak.
Serveringstemperatur
Kraftige rødviner smaker best like under romtemperatur, og lettere rødviner bør være enda kaldere, helt ned til 15-16 grader.
Hvitviner smaker best ved 10–12 grader, og gjerne 8 grader hvis det er en søt vin.
Flasken må heller være litt for kald enn litt for varm når den kommer på bordet, for vinens temperatur stiger relativt hurtig når den blir skjenket opp i glasset.
Vinetiketter
Å lese vinetiketten kan være lurt å kunne, det kan lære deg mye om en vin. Det er mange forskjellige typer etiketter, men standard informasjon er: Druesort, opprinnelsesregion, produsent, kvalitetskategori og alkoholinnhold.
I reklameøyemed gis i dag mange viner et eget navn. Vanligvis er dette viner som blir standardisert, de blandes ulikt år for år for å få fram samme smak i hver flaske. Der blir ikke oppgitt årgang og knapt nok «best før» merking. Disse flaskene tåler maksimum noen års lagring, og er nok best det første året etter tapping.
Årgangsviner får alltid oppgitt navn etter vingård eller produsent. Normalt er distriktet med på etiketten, hvis det ikke dreier seg om en enkel «folkelig» blandingsvin. Vinmonopolets «femkronersrødvin» er i så måte en klassiker. Enkeltdruevin har alltid druesort oppgitt på etiketten. Det samme med blanding fra to. Hvis der er flere druer i blandingen, finner man ofte opplysningene bak på flasken. Men det finnes unntak. Den druen som det er størst andel står nevnt først, og de andre deretter.
Dekantering
Dekantering betyr omhelling. Det kan være på en karaffel, men det kan også være over i en tilfeldig (ren og luktfri) beholder.
Som hovedregel er det ikke nødvendig å dekantere vin. Men det kan i noen tilfelle være en god idé av to forskjellige grunner:
1. Å fjerne bunnfall. Noen viner utvikler med tiden bunnfall, som er ubehagelig å få opp i glasset. Derfor dekanteres eldre kvalitetsvin ofte før servering. Hvis man holder opp med å helle på det riktige tidspunktet, kan man sortere bunnfallet før vinen blir servert.
2. Unge, kraftige viner kan via dekanteringen få en mer avrundet smak og utvikle en langt bedre duft.
Bunnfallet er ikke farlig, og ødelegger ikke vinen, men er lite morsomt å få i munnen.
Alkoholprosent
All vin, musserende og ikke musserende, sterkvin og aromatisert vin, er gjæret druesaft. Det som skiller musserende vin fra ikke-musserende vin er at den inneholder kulldioksid som danner sprudlende bobler. Forskjellen mellom sterkvin og aromatisert vin ligger i alkoholinnholdet og aromafremstillinger.
Gjæret vin kan ikke få høyere en ca. 14 - 15 % alkohol. Gjærsoppen dør når vinen når 15 %. Så for å nå høyere prosent må man tilsette sprit. Da blir den sterkvin.
Vin kan være hvit, rosa eller rød, og deles videre i tre kategorier: tørr, halvtørr eller søt. Hovedsakelig inneholder vin mellom 8,5 og 14 volumprosent alkohol, men strengt tatt finnes det vin med alt mellom 5,5 og 22 volumprosent alkohol. Dersom vinen inneholder mellom 15 og 22 volumprosent alkohol kalles den sterkvin.
Vin er i dag en stødig økende andel av norsk drikkekultur. Ifølge norsk lov er aldersgrensen for å kjøpe vin 18 år.
Viktig ved vinsmaking
Vinsmaking er i utgangspunktet en subjektiv opplevelse, men det finnes allikevel noen helt konkrete regler for hvordan det skal gjøres. En vinsmaking bør foretas i nøytrale omgivelser, dette for å kunne utnytte sansene fullt ut. Et luktfritt værelse med romtemperatur og dagslys er et slikt sted.
Smaksprosessen kan gjerne foregå slik:
- Nøytraliser smaken i munnen – skyll munnen godt med vann og spytt det ut.
- Roter glasset med vinen forsiktig og se om vinen «henger» igjen på sidene av glasset. Det forteller deg noe om vinens viskositet – om hvor mye sukker og/eller alkohol vinen inneholder. Ved hjelp av dette vil du ofte kunne avsløre vinens bruksområde (hvilken type mat den passer best til).
- Lukt på vinen flere ganger til du kan identifisere lukten. Lukten kan si deg noe om vinens tyngde og skarphet. Allerede ved dette stadiet kan en vinekspert si svært mye om vinen.
- Smak på vinen, dvs. ta den i munnen og hold den der i noen sekunder. Mange slurper høylydt mens de smaker på vin – dette fører mer luft inn i munnhulen og kan hjelpe til med å gjenkjenne vinens dufter. Mens du har vinen i munnen kan du bevege tungen for å dekke den helt med vin. Dette fordi ulike smaker er plassert på ulike steder på tungen. Ved dette stadiet er smaksprosessen strengt tatt over. Men for å kjenne ettersmaken (vin har tendens til å skifte smak etter at den er blitt svelget) kan den også svelges.
Noen tall om vin
Tallene er hentet fra Vinbladet[1]
- I EU fremstilles vinen av mer en 2,4 millioner vinhus som tilsammen eier 3,6 millioner hektar vinmarker. Dette er et areal som dekker 2 % av EUs totale landbruksområde.
- Frankrike, Spania og Italia er verdens største vinproduserende land, og står for 80 % av det totale arealet i EU.
- 60 % av all vin som fremstilles i verden, blir drukket av europeere.
- Hvert år siden 1996 har import av vin til EU steget med 10 %.
- I perioden 1999 - 2004 ble vineksporten fra Australia og Chile fordoblet.
- Produksjonen av vin i de oversjøiske vinlandene har steget kraftig de siste 10 årene. New Zealand topper med en stigning på hele 360 %. I EU-landene har produksjonen i samme periode falt med 15 %.
- Sør-Afrika eksporterer omtrent 85 % av sin produksjon til EU.
Se også
Referanser
- ^ (20. årg. 2007) Noen tall om vin i EU, 5. utg. – Vinmonopolet.
Eksterne lenker
Article keywords: vin zffyt53a510122724, vin numbers, vin number decoding, vin check, vin diesel gay, vin decoder, vin search, vin number check, vin diesel picture,